Den 13. september 2021 blir det stortings- og sametingsvalg i Norge. Norske statsborgere kan også forhåndsstemme i alle landets kommuner fra 10. august til 10. september. Etter å ha sett og opplevd hvordan Norge ble styrt av en borgerlig regjering ledet av Høyres Erna Solbergs siden 16. oktober 2013, er jeg – som mange innbyggere i Norge – spent på og opptatt av hvem skal lede Norge i de neste årene.
Verden står på et vippepunkt og mye står på spill i dette valget. Norges økonomi og velferdssamfunn kan rakne hvis den neste regjeringen ikke vil klare å styre landet til retninger som kan sikre bærekraftig utvikling fremover som er i tråd med globale virkeligheter og utfordringer.
I årets første partileder debatt på NRK TV den 15. august, ble det tydeligere for meg hvilke partier jeg selv kan vurdere å stemme på i henhold til deres respektive standpunkt når det gjelder viktige saker som vil påvirke den norske økonomien og det norske og globale samfunnet i de neste årene.
Klimapolitikk og ”den grønne omstillingen” er en av de største sakene i denne debatten – og sannsynligvis i årets stortingsvalg.
Regjeringen går inn for å trappe opp CO2-avgiften fra kr590,- per tonn i 2020 til kr2.000,- kroner i 2030 for å nå Norges klimamål under Parisavtalen. Norge har forpliktet seg til å kutte CO2 utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Noen av de partilederne forklarte at CO2-avgiften må økes og så det vil gis noe tilbake til folk. Jeg er skeptisk til de som lover at en del av avgiften skal gis tilbake til folk, siden dette er for ”utydelig”. Hvilke grupper/områder, hvor mye disse gruppene/områdene blir tildelt av de CO2-avgiftene som vil bli krevd inn, og hva er tidsplan for dette, kan være like viktig som utslippsbudsjettet som er blitt utarbeidet. Ellers blir disse ordene kun ”tomme løfter” som folk flest ikke kan stole på.
MDGs standpunkt om å slutte å lete etter olje og stenge oljeproduksjonen innen 2035 er lett å forstå for velgere. Men om dette er noe praktisk for Norge som velferdssamfunn og som en stor bistandsgiver til de som trenger økonomisk hjelp i omverdenen ikke kan vises lett. Jeg kan ikke stemme for dette partiet denne gangen, siden jeg mener deres ekstremt forslag kan ødelegge Norges velferdssamfunn og kapasitet til å gi økonomisk bistand til andre land.
I motsatt til MDG, vil FRP utvikle oljenæring, i stedet for å avvikle den, men de vil ikke gamble med oljefondet som mange andre partier. FRP vil bruke Norges oljepenger til å utvikle teknologi-basert løsninger som kan gjøre oljeprodukter mer miljøvennlig. Jeg kan vurdere å stemme på FRP på grunnlag av denne praktiske holdningen de har. Norge og sine innbyggere må kunne overleve før og når oljelykken tar slutt.
AP and Høyre har også avklart at de ikke vil avvikle den oljeindustrien, og at de vil støtte oppbygging av vindmøllerne i havet. Fisk er Norges største eksport etter olje, og slike anlegg i havet kan forstyrre økosystemet i havet, så jeg er ikke så fornøyd at de snakker så mye om utbyggingen av denne grønne energikilden i havet, men har ikke nevnt så mye hvordan dette påvirker de økosystemene i havet. Jeg håper begge disse to største partiene kan opplyse oss mer om hvordan de har tenkt å takle denne utfordringen knyttet til vindmøllerne i havet.
SP, som AP, snakket også om investeringer i energiteknologi som kan gi nye arbeidsplasser i Norge. Jeg liker SP sin støtte for de distriktene, men de klarte ikke å formidle godt hva de står for når det gjelder klima i denne debatten.
Når det gjelder klimapolitikk, velger jeg AP som vinner i denne debatten. Dette er også på grunnlag av hva og hvordan partiet viser fram opplysninger om APs klimasatsinger på nettet. I denne debatten var AP ikke så flink til å formidle hva står på deres hjemmesida om klima, men de skriftlige ordene der overbeviser meg.
La meg se om AP også vil klare å overbevise meg å stemme på dem i årets stortingsvalg.
(Fortsettelse i morgen: Debatt om skatter, avgifter og fordeling)
