Etter i morgen, den 13. september 2021, kan vi og omverdenen våkne opp til en ny politisk virkelighet for Norge. Skal en blå-blå koalisjonsregjering eller en rød-grønn regjering styre landet i de neste fire årene står på toppen av spørsmålslista til nesten alle som bryr seg om Norges framtid og hva kan det gjøre for omverdenen.
Ni partier har vært representert på Stortinget i perioden fra 2017 til 2021: Arbeiderpartiet (AP), Fremskrittspartiet (FRP), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KRF), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt (R), Senterpartiet (SP), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre (V). Tre av disse har stilt statsministerkandidater ved stortingsvalget 2021: AP med partileder Johan Gahr Støre, Høyre med partileder og sittende statsminister Ena Solberg og SP med partileder Trygve Slagsvold Vedum.
Valgoppslutningen som vil bli kjent etter opptellingen av valgstemmer i morgen vil påvirke hvilke partier kan være med i den endelige regjeringssammensetningen.
Jeg ser for meg en slik valgoppslutning i 2021:
- AP vil bli Norges største parti.
- Høyre vil være den neste største parti.
- FRP vil være den tredje største parti.
- SP og SV vil likevel få nok stemmer, slik at en rød-grønn koalisjonsregjering vil erstatte den blå-blå koalisjonsregjeringen ledet av Høyre som har vært i makt i de siste åtte årene.
Som jeg bemerket tidligere, står verden står på et vippepunkt og mye står på spill i dette valget. Norges økonomi og velferdssamfunn kan rakne hvis den neste regjeringen ikke vil klare å styre landet til retninger som kan sikre bærekraftig utvikling fremover som er i tråd med globale virkeligheter og utfordringer.
Uansett hvem klarer å stå på toppen av det politiske maktspillet i Norge via en koalisjonsregjering i de neste fire årene, er det viktig at de må prøve å være flinkere å lytte til folkets vilje. Under den blå-blå regjeringen, var statliggjøringen av skatteoppkreverkontor ble gjennomført, uansett om 234 ordførere eller 55 prosent av landets ordførere skrev under på et opprop om å beholde skatteoppkreverkontorene under kommunalt styre ved slutten av 2019. Dette syntes jeg var ikke i tråd med det demokratiske prinsippet i hele tatt.
Slik jeg ser det, har Norge ikke klart å bygge opp sterke industri sektorer utenfor oljenæring og fiskeindustri i det siste årene, slik at det vil bli for naivt å tenke på at det er greit å avslutte oljenæringen i Norge i de neste fem til 10 årene. Sverige har klart å bygge opp industrier som ikke har noe med olje og fiske, slik at Svenskere likevel har like levestandarder som det vi har i Norge. Den neste regjeringsmakten i Norge kan se på hvordan de Svenskere har gjort det, og kan være mer aggressivt å jobbe med å bygge opp andre sektorer som kan tilby nye arbeidsplasser som i framtida kan erstatte de reduserte antall arbeidsplasser som oljenæring ikke klarer å videreføre 10 år fra i dag.
Norge kan også se på casen til Dubai der inntektene fra oljesektoren har vært brukt til å bygge ut andre sektorer, blant annet industri og landbruk, slik at landet regionen ikke nå er så avhengig av oljepenger.
Hvilke sektorer utenfor olje- og gassnæring som jeg ser Norge bør bygge opp? Det er i forskning og utvikling av mat, særlig sjømat, og også helse og velvære. Bioteknologi og andre teknologiske løsninger er også noe som Norge kan bygge opp for å kunne danne flere bærekraftige arbeidsplasser for sine innbyggere. Sports og alt rundt det, særlig med rehabilitering og sportsmedisin er også noe som Norge kan utvikle videre. Jeg har sett hvordan mange norske innbyggere kan lykkes i hva som helst de setter deres hjerter og energier i, særlig når regjeringen også hjelper dem — på en måte. Det er kjent hvordan Norge har blitt en av de største spillerne i vintersports, som mange innbyggerne i Norge følger med nøye og er glad i. Hvis Norge kan gjøre det samme ved å bygge opp alternative inntektskilder enn olje og gass, ser jeg en lysere framtid for landet.
