Den 15. juli, herjet det et ekstremvær i Tyskland, Belgia, og Nederland, der styrtregn medførte overfylte elver med flomvann som raserte både eiendommer og natur. Noen øyenvitner snakket om store mengder flomvann som strømmet kraftig inn i bebyggelser og tok med seg biler, trær, samt ødelagte mange bygninger. Nyhetskanaler har rapportert at rundt 1300 mennesker er savnet og mer enn 100 folk døde på grunn av denne katastrofen.
Juni inntil august er visst nok sommer i Europa, så et ekstremvær som danner store flom vannmasser midt på sommeren kan være overraskende for de aller fleste. Manglende tidlig varsling fra de myndighetene om at uværet kan eskalere opp til katastrofalt nivå, og kraftlinjene og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) anlegg som røk ut under uværet, har ikke hjulpet mange innbyggere å forberede seg eller reagere raskt nok for å redde både liv og eiendeler.
Mange peker på at menneskeskapte klimaendringer har ført til slike ekstremvær. Dette er ikke noe nytt og det er mange pågående forskninger og foreslåtte nye tiltak, særlig fra utviklede land, for å dempe luft- og vannforurensning rundt hele verden.
Det ser ut som flere glemmer å se på andre like viktige forhold, som endringer over tid i jordkonsistens eller styrken som jordmaterialene holdes sammen. Forskerne må raskt finne ut hvor mye jordkonsistensen har blitt svekket på grunn av jord- eller grunnforurensning fra tungmetaller, forskjellige kjemikalier, og plantevernmidler m.m. Det er på tide noen forsker på om hvor stor sammenhengen er mellom jordforurensningen og omfattende materielle ødeleggelser, særlig når et uvær fører med seg store vannmasser i løpet av korte perioder. I noen av de katastroferammede byene i Tyskland, var det snakk om at brølende flom vannmasser plutselig strømmet inn i noen bebyggelser og førte til enorme materielle skader der i i løpet av kun 15 minutt i løpet av torsdag, den 15. juli.
